Å kjede seg. Netflix. Rus, drug and rock-and-roll.

Jeg er forfatter for tiden, et fritt og vilt yrke, som krever ingen fast rytme av meg. Bare at jeg skriver ord på ord. Jeg har signert en kontrakt med et stort forlag, så slik sett skal jeg levere og altså prestere 250 sider innen en deadline.

Altså tenker jeg også. Og leser mange kloke bøker om emnet. Og intervjuer mennesker, både fagfolk og helt vanlige menneskers forhold til rus, drug - og alkohol. Jeg tenker rus også når jeg er på Sats med PT og løfter vekter, rus, drugs and rock-roll- liv og jammen skal jeg ta 8 repetisjoner til.

Det går opp og ned med skriverytmen. Men nå har jeg skrevet så mye at jeg om et par ukers tid kan dra til Roma - og gå tilbake i tiden. Og da har redaktøren min fått siste versjon, både med bra formuleringer og også med noe så dårlig at jeg håper hun stryker det. Til helgen skal jeg intervjue en ung kvinne - vi skal prate om kjærligheten til rus. Der har vi begge vært, rus har mye lidenskaper i seg. Mye mer enn hva en kjæreste kan gi.

Essensen å fortelle om livet mitt her - er å fortelle hva jeg har kuttet ut - og at jeg liker det så inderlig vel. Altså ikke bare rus-farvel, men også farvel til andre ting som spiser opp timene mine.

Det ene er dating, jeg er helt av alt sammen, takker nei til enhver mann som ber om en liten kaffe, jeg er ikke der mer sier jeg til venner. Men det er ikke den lille kaffekoppen jeg blir skremt av, det er at en kjæreste spiser av tiden min. Er det verdt det? Nei - ikke nå, ikke nå som jeg skriver.

For med en gang du er i et forhold med en eller annen, krever ham meg. Og i meg-tiden er det helger hos ham eller her, sex og alt det der, som jeg ikke bruker energi på, jeg er en askese også her for tiden, og jeg liker det. Jeg har en kul kjole som jeg blir nonne-aktig i, den liker jeg for tiden.

For å skrive må jeg ha det kjedsommelig. Derfor har jeg bare NRK på Macen for tiden - og det merkelige er at nettopp dette har gjort at jeg ikke mer har lyst på Tv2 Play, Netflix, HBO eller hva de nå heter. Eviglange serier som aldri tar slutt. Alt veldig bra. Nye vaner setter seg i både kropp og sinn, noen jeg også skriver om i manuset mitt.

Og når jeg må se på noe, så blir det en krim på NRK som jeg har sett før, men så tenker jeg at dette er første gangen - og jeg koser meg. Jeg er lettlurt - og det er greit.

Jeg har også liggende en bok på nesten 1000 sider som jeg skal begynne på, når jeg ikke leser fagbøker. Jeg har den på engelsk, det gjør at jeg må være musestille og bare lese. Helt fint det også.

Og dette lille ensporete livet er fint. Så enkelt og lettstelt. Skrive. Nrk. Eller Shantaram. Styrke.

Neste år kanskje, ut på høsten 2023, når boken er lansert, kanskje jeg skal forandre på noe. Jeg tror ikke det. For da har jeg heller klekket ut et nytt prosjekt, som jeg ikke vet om idag.

Men kommer det en italiener og ber om en liten kaffe, sier jeg ja, for en drøm har fortalt meg at min fjerde ektemann vil være en italiener. Attraversiamo !

For tiden skriver jeg, og tenker bare rus og drug; og har valgt å kutte ut mye - men det har skapt et nytt liv. Igjen.

(Foto: Werner Anderson)

It took me a long time and most of the world to learn what I know about love and fate and the choices we make.
— Shantaram, Gregory David Roberts